Er det ikke typisk? Du våkner om morgenen med en liten kiling nederst i nakken og plutselig, BOM! Så sitter den der. Du kan ikke bevege på hodet i noen retninger og går rundt resten av dagen som om hodet sitter fast på en påle. Du får ikke gjort noe uten at det gjør vondt, vanlige smertestillende hjelper ingenting og du begynner å bli desperat.
Du er ikke alene.
30-50% av den voksne befolkningen får nakkesmerter i en eller annen form i løpet av et år.
De fleste tilfellene er ukompliserte og skyldes arbeidsbelastning, psykososial belastning eller høyt stress over tid. Både synet, hørsel og dårlig bitt kan også bidra til å øke spenningen i nakken, som igjen kan føre til smerter over tid. Senvirkninger fra nakkesleng er en annen vanlig underliggende årsak, og en man ofte overser grunnet lang tid mellom når traumen inntraff og når nakkeplagene starter. Forkalkninger/slitasje gir sjelden direkte smerter, men reduserer funksjonen i nakken som igjen kan føre til smerter i andre vev.
Av og til kan man kjenne stråling til skulderbladene, skulderleddene og/eller armer på en eller begge sider. Dette er som regel grunnet irritasjon i ledd eller muskler, men kan i enkelte tilfeller komme av skade på mellomhvirvelskiven. Dersom du kjenner at det iler nedover en av armene dine helt ut i spesifikke fingertupper, har du sannsynligvis en skive som ikke har det helt bra. Da er det viktig å få en undersøkelse tidlig så man kan identifisere problemet og unngå at plagene forverres drastisk.
Langt sjeldnere kan nakkesmertene komme av underliggende sykdom som leddgikt (1-2% av befolkningen), Bekhterev's eller reumatisk muskelbetennelse.
Hva kan du gjøre selv når det står på som verst?
- Ved akutte tilfeller kan det være nyttig å kjøle det ned med is i 15-20min av gangen.
- Dersom dette har liten effekt: bytt over til varme. Det vil hjelpe til å løse opp musklene.
- Bevegelse (innenfor smertegrensene) øker blodomløpet og smører leddene. Lett trening som tur i skogen eller yoga har god effekt.
- Lett massasje av nakke og skuldre kan også virke lindrende.
- Dersom reseptfrie smertestillende hjelper til å dempe smertene nok til at du kan sove bedre eller bevege deg litt friere, så kan det være en god idé.
Hvem skal du snakke med?
Ta kontakt med kiropraktor eller manuellterapeut. De er primærkontakter med spesialisering på muskel- og skjelettproblematikk. Hele utdannelsen og arbeidshverdagen til begge fagfeltene er viet til disse systemene i kroppen. Man trenger ikke henvisning for å ta kontakt og de kan både skrive ut sykemelding og henvise videre til spesialistutredning og bildediagnostikk dersom det trengs.
Forebyggende tiltak:
- Se på arbeidsstillingen på jobben (og særlig hjemmekontoret!!) om det noe som kan lette på trykket? Hev skjermen, varier sittestillingen så ofte som mulig og ta strekkepauser jevnlig.
- Få sjekket synet, hørselen og tannstillingen dersom det er lenge siden.
- Stress ned! Se hva du kan gjøre for å redusere hvor mye som kreves av deg. Du er et menneske ikke en maskin.
- Kom igang med trening. Jevnlig bevegelse hjelper til å balansere ut hverdagsstresset, reduserer den underliggende spenningen i musklene og øker følelsen av velvære.
- Pust med magen. Dersom vi puster høyt i brystkassen bruker vi nakkemuskler som pustemuskler. Det er de ikke designet for.
Comments