top of page

Korsrygg & bekkenledd

persistent-back-pain-9-tips-to-ease-the-discomfort-in-your-lower-back-136408182688003901-1

Korsryggsmerter den største helseplagen i verden. Det er den dyreste enkelplagen og den største underliggende årsaken til langtidsykemelding og uførepensjon.

Våre terapeuter har lang erfaring med korsryggsplager og kort ventetid

Korsryggsplager kan være svært smertefulle og hemmende. Heldigvis er det for det aller meste helt ufarlige, selv om det ikke kjennes slik ut. Mye av smertene man opplever i ryggen er forårsaket av en opphopning av melkesyre i muskulaturen og irritasjon i leddene. Det er svært vanlig å oppleve smerter i korsryggen. Mellom 60-90% av befolkningen har det minst én gang i livet og over halvparten har hatt vondt siste året.

 

Årsakssammenhengen på korsryggsmerter er ikke alltid like klart å finne ut av. I nyere forskning er det påvist en  sterk sammenheng mellom psykisk og emotionelle belastning og omfanget av smertene man opplever. Med andre ord: to pasienter med samme fysiske presentasjon ved undersøkelse, kan oppleve smertene på helt ulik måte. Det er også mye høyere risiko for at korsyggsplagene kan bli kroniske dersom man opplever med mye stress i hverdagen.

Behandling hos kiropraktor har nylig blitt påvist til å være MER effektivt mot akutte korsryggsmerter enn vanlig medisinsk behandlig. De beste resultatene oppnår man gjennom en kombinasjon av fysikalsk behandling kombinert med råd, veiledning og tilpasset treningsopplegg. Risikoen er større for at plagene kan forverre seg jo lengre man går med de. Derfor er det viktig å ta kontakt med en erfaren behandler for raskere å kunne få stilt riktig diagnose og komme igang med et behandlingsopplegg.

Årsaker til korsryggsplager

  • Stress

  • Uheldig arbeidsstilling

  • Feilbelastninger, både enkeltstående og gjentatte

  • Store endringer i aktivitet eller belastning

  • Overvekt

  • Lite aktivitet

  • Kosthold

  • Feilfunksjon i andre deler av muskel-/skjelettsystemet

  • Artrose

  • Prolaps

Underliggende stressorer i hverdagen er den store synderen i mange av våre kroppslige plager. Ved stress mener vi som behandlere alt det som oppleves som en påkjenning på systemet. Det være seg fysisk belastning, den kjipe sjefen/kollegaen, kaoset hjemme, den syke i familien, lite søvn, dårlig kosthold, etc. Alt dette krever energi og da blir det mindre igjen til å opprettholde eller 'fikse' kroppen og beskytte mot sykdom. Til slutt vil systemet begynne å svikte og man vil oppleve mer sykdom, smerter og skader.

Kjennetegn på vanlige typer ryggvondt

Det er mange grunner til å ha vondt i ryggen, og det er mulig å ha flere underliggende årsaker samtidig. Her en en enkel oversikt over de vanligste kjennetegnene:

Akutt kink oppstår når man har overbelastet vevet lokalt i rygg. Oppleves som en moderat til sterk smerte som oppstår plutselig og er lokalisert nederst i ryggen. Det kan stråle ned i lår eller lysk, men sjelden forbi kne. Smertene er gjerne verst om morgenen, og det bedres utover dagen, men man kan fortsatt kjenne 'stikk' i visse stillinger. Det er vondt å reise seg/endre stilling. Bedres av kuldebehandling og lett aktivitet. Responderer lite på medisiner.

Prolaps forekommer når skivene mellom ryggvirvlene blir skadet eller irritert. Det kjennestegnes av sterke smerter som gjerne er verre i det ene beinet enn i ryggen. Symptomene i beinet kan også oppleves som prikking, nummenhet eller svakhet. Det er vanskelig å finne avlastning og medisiner hjelper lite. Det er heller ingen særlig endring i løpet av dagen.

Stenose forekommer for det meste i de over 60, selv om det kan inntreffe før. Det er forårsaket av en innsnevring av plass inni hulrommene i ryggen og setter derfor press på nervene. Det oppleves først og fremst ved aktivitet og kan være helt uproblematisk når man er i ro. Som regel merker man smerte eller trøtthet i beina, særlig når man går i nedoverbakke. Symptomene kommer gjerne snikende over tid.

Bekkenleddsplager skiller seg fra kink ved at smertene sitter mer ut mot en side og i setet. Det kan oppleves at smertene stråler ned til lysk eller lår og kan derfor av og til forveksles med isjias. Til forkjell fra prolaps vil strålingen sjelden passere kneet.

Når skal du ta kontakt?

  • Ved fysiske traumer eller skader

  • Smerter oppleves i beinet

  • Hverdagsaktivitene som normal bevegelse eller jobb er hemmet pga smerter

  • Smerter som ikke går over av seg selv i løpet av ca 3 dager

  • Langvarige plager

Dersom du opplever en plutselig endring i hyppighet på dobesøk i kombinasjon med rygg- eller bensmerter, bør du raskt ta kontakt med autorisert helsepersonell.

Typisk behandling

Når vi skal finne ut hva som feiler korsryggen din må vi som behandlere ta i bruk flere metoder. Først må vi få en grundig historikk fra deg. Hvor lenge, hvor ofte, endringer i livet, traumer, skader, arbeidsforhold, forhold hjemme, trening, mm. I tillegg til det vil vi bruke tid på å teste ut stivhet, svakhet, bevegelighet og styrke. Noen ganger vil vi også ta i bruk noen spesialtester for å undersøke om det er andre underliggende skader eller belastninger på skjelett eller nervesystemet.

Selve behandlingen vil bestå av en kombinasjon av en eller flere av følgende tiltak: massasje, manipulasjon, tørrnåling, fuktionelle øvelser, råd og veiledning. Vi i Sandvika Aktiv er veldig stolte av vår evne til å dra nytte av hverandre på tvers av fagretninger, og det er ikke uvanling at vi 'hopper' inn og ut til hverandre for å bidra.

Trenger jeg MR?

I de aller fleste tilfeller er det ikke nødvendig med bilder. Dersom du har vært utsatt for et fall eller ulykke av et eller annet slag, vil behandleren din gjøre en vurdering på om det er nødvendig. Ellers er det kun ved mistanke om at det kan være noe underliggende som trenger mer tilpasset behandling at en kiropraktor kan sende deg på bildediagnostikk eller til spesialist.

Tiltak du kan gjøre selv

En akutt kink i ryggen kan det virke både skremmende og være svært hemmende om man ikke har opplevd det tidligere. Det hjelper å vite at smerte er ikke like skade! Prøv noen av følgende i første omgang hjemme:

  • Avspenn så mye som mulig. Å stramme unødig i musklene gjør bare vondt verre.

  • Bruk en ispose/frosne grønnsaker på nedre rygg i ca15min av gangen 3-4ganger daglig med minst 1 time mellom.

  • Vær aktiv etter forholdene. Klarer du å gå, gjør det. Er det såpass vondt at du ikke klarer å stå på beina, så ligg i sofaen og beveg på bekken og korsrygg: roter på bekkenet, svai og krum ryggen

  • Ta flere korte økter (tur, øvelser, mobilisering) enn lange

  • Lett massasje av området kan hjelpe å avspenne musklene

  • Snakk med terapeuten din om du er usikker på noe

bottom of page