Kneplager kan for det meste inndeles i akutte skader eller overbelastningsskader. Andre medisinke årsaker kan også oppstå, men disse er heldigvis sjeldne. Akutte skader oppstår som oftest i forbindelse store ytre belastninger mot leddet. Her vil det oppstå konkrete skader på menisk eller korsbånd eller leddbånd som vil gi sterke smerter umiddelbart. Overblastninger skjer når repeterende bevegelser i leddet overgår dens evne til å reparere seg selv. Her vil smertene oppstå mer gradvis og være avhengig av hvilken aktivitet man gjør. Typiske overblastninger er jumpers knee, runners knee, patello-femoralt-smerte-syndrom (PFSS), Bakers cyste og artrose. Samtidig må vi alltid være på vakt på om knesmertene kan være sekundære for endret funksjon i andre ledd som hofter eller ankler. Ved ugunstig stilling eller styrkeforhold rundt disse leddene, vil kneet bli utsatt for krefter den ikke er designet for og derfor lettere overbelastes. Den overordnede behandlingen for nær sagt alle kneplager er trening i kombinasjon med andre fysikalske teknikker.
Akutte skader
Ved en akutt skade på kneet er det ingen tvil om hva som har vært utløsende årsak. Disse skadene skjer gjerne i forbindelse med idrett eller ulykker. Smertene oppstår da momentant og det vil ofte oppleves en 'poppe' lyd fra leddet. I etterkant vil leddet bli hovent og være vanskelig å bære vekt på. Her er det gjerne snakk om skade på menisk, avrevet leddbånd eller korsbånd og våre kiropraktorer vil kunne henvise ut til bildediagnostikk og spesialisthelsetjeneste, samt gi deg en kort sykemelding ved behov. All nyere forsning viser til at trening er fundamentalt for gjenoppretting av god knefunksjon. Derfor er det viktig å ha god veiledning og oppfølging i etterkant av evt akutt behandling av skader.
Overbelastningskader
Som nevnt oppstår disse plagene som et resultat av gjentatte bevegelser over tid som til sammen overgår vevets kapasitet og evne til å reparere seg selv. Her ser vi idretter som fotball, håndball, tennis, basket, sykling, etc som utsettes. Man kan også oppnå en overbelastning dersom man brått øker belastning og intensistet på trening eller arbeid.
Jumpers knee
Gir smerter på fremsiden av kneet, rett under kneskålen. Her fester den store lårmuskelen seg til leggbeinet via en sterk sene. Gjentatte hopp kan over tid slite på senen og innfestingen til beinet. Microtraumer vil oppstå og føre til inflammasjon og smerte.
Runners knee
Smertene her oppleves på utsiden av kneet, gjerne rett under leddet på leggbeinet. Ved brå økning på mengde eller intensitet på trening, vil det oppstå irritasjon på senen som går fra utsiden av hoften og fester seg på utsiden av leggen. Senene er det vevet som trenger lengst tid til å tilpasse seg ny eller økt trening, derfor er det lurt å holde seg til 10% regelen for trening.
PFSS
Patello-femoralt-smerte-syndrom et en fellesbetegnelse på smerter på fremsiden av kneet, mellom kneskål og lårbeinet. Det er en generel og unøyaktig diagnose som gir lite betydning i praksis. Som oftest oppstår disse smertene som et resultat av ubalanse i muskelaktivitet rundt hofter og lår og det er derfor mer meningsfylt å lete videre for å finne den virkelige underliggende årsaken til smertene.
Smerter på baksiden av kneet
Som regel oppstår disse smertene som et resultat av sirkulasjonsproblemer. Spenninger i leggmuskulaturen kan gå utover transporten av væske bort fra kneet slik at tykket øker og det gir smerte. Stillesittende arbeid forverrer situasjonen. I sjeldne tilfeller kan det oppstå en Bakers cyste, en ufarlig og som regel selvbegrensende kul, som forsvinner av seg selv.
Artrose
Her vil det oppleves stivhet i leddet og smerter både under og etter aktivitet, samt etter lengre stillesitting. Artrose er fenomenet med forkalkning i og rundt leddet som resultat av feilbelastning over tid. De største risikofaktorene er tidligere traume og overvekt. Likeledes kan det også være et resultat av FOR LITE aktivitet, som igjen fører til at selv hverdagsbelastninger kan ha vært for store for systemet. En vanlig misforståelse er at det er selve forkalkningene som forårsaker smertene. Nyere forskning peker derimot i retning av at det kan være mer systemiske årsaker som igjen fører til betennelse i leddbrusken.
Lenge var hvile og avlastning den aksepterte behandlingen for artrose, men heldigvis har dette endret seg. Det viser seg at trening, og særlig tung styrketrening, kan bremse og til og med reversere symptomene på artrose. Det er vanlig at dette kan gjøre vondt underveis, men dette kan justeres med god oppfølging.
Typisk behandling
Først må vi få en grundig historikk fra deg. Hvor lenge, hvor ofte, endringer i livet, traumer, skader, arbeidsforhold, forhold hjemme, trening, mm. I tillegg til det vil vi bruke tid å teste strukturene i kneet.
Selve behandlingen vil bestå av en kombinasjon av en eller flere av følgende tiltak: massasje, manipulasjon, tørrnåling, taping, funktionelle øvelser, råd og veiledning. All nyere forskning peker i retningen av at trening er den beste måten å gjenopprette god funksjon i kneet og derfor vil øvelser være en sentral del av tilnærmingen. I tillegg har vi godt samarbeid med andre aktører som kan bidra med såler eller trykkbølgebehandling dersom det er behov for det.
Tiltak du kan gjøre selv
Det viktigste her vil være at du hjelper oss hjelpe deg. Som nevnt over, er trening essensielt for å få gode resultater. Ellers kan det være god hjelp i en akutt fase å:
-
Is ned smerteområdet i 15min av gangen, flere ganger om dagen
-
Unngå de belastningene du vet irriterer i noen dager, og bygg opp langsomt etter det
-
Gjør øvelser som aktiverer sete:
-
Seteløft
-
Spark bak med strikk
-
Kamskjell med strikk
-
-
Snakk med terapeuten din om du har spørsmål