Legg, ankel og fot
Det finnes mange ulike plager som kan oppstå i legg, ankel og fot. Noen kan oppstå akutt, mens noen er et resultat av lengre tids overbelastning. Symptomene er mange og varierte og behandlingen like så. Nedenfor finner du en liste med de vanligste plagene. Enkelte har vi utdypet videre, så du kan klikke deg ned til.
-
Skjev storetå (hallux valgus)
-
Feilstillinger (plattfot, hulfot)
-
Artrose (slitasje)
-
Leddbåndskader
-
Følgetilstand av brudd i ankel/fot
-
Tretthetsbrudd
-
Kompartementsyndrom
Plantar fascitt
Et av de vanligste årsakene til smerter under foten. Symptomene kjennestegnes av knivstikk smerte under foten, da særlig i forkant av hælen, som sprer seg utover fotbuen. Det er ofte verst etter å ha sittet en stund. Plagene kan være svært hemmende for hverdagens gjøremål. Symptomene skyldes overbelastning, små rifter og arrdannelse i de sterke senene (plantarfascien) som går langs hele fotens lengde. Som oftest kommer det som resultat av gjentakende store belastninger som hopping, løping eller dårlige sko på hardt underlag. Brå økning i trening eller arbeidsbelastning kan også være utløsende. De med hulfot eller plattfot har økt risiko for å utvikle lidelsen. Har man hatt plagene over lengre tid, kan det utvikle seg en hælspore som kan oppdages på bilder. Dette er bare en forkalkning av senene under foten og ikke en av årsak til smertene.
Typisk for plantar fascitt er at det er et langvarig problem. Det kan ta alt fra 6-24mnd å bli kvitt symptomene. Dersom du kun har hatt smerter en kort stund, kan det hjelpe å ise ned hælen og avlaste foten. Men om du har hatt plager over flere uker, er det å anbefale å ta kontakt med en terapeut.
Behandling vil stort sett basere seg på en form for massasje, justering av fot, ankel og noen ganger hofte og rygg + øvelser du kan gjøre hjemme for å løse opp i leggen. I visse tilfeller vil vi også kunne henvise ut til spesialist som kan tilpasse såler som avlastning.
Benhinnebetennelse
Dette er den vanligste formen for kronisk overbelastning hos idrettutøvere. Det skyldes for stor belastning på musklene i skinnleggen over tid, eller for brå økning i belastning. Resultatet er en betennelse i overgangen mellom muskel og benhinne på fremsiden av skinnleggen. Smertene kjennetegnes som murrende ubehag over fremsiden av nedre del av skinnleggen. Disse kan øke i intensitet dersom aktiviteten opprettholdes.
Behandling mot benhinnebetennelse inkluderer lindring av de akutte smertene, avlastning i en periode og fysikalske tiltak som massasje, triggerpunkt, og justering av omkringliggende ledd. Egne tiltak inkluderer å unngå all aktivitet som trigger symptomene. Gjør heller alternativ trening, tøy godt på leggen og bruk sko med god demping.
Overtråkk
Dette skjer når man lander på utsiden av foten slik at den vris innover. Det forårsaker en strekk på leddbåndene på utsiden av ankelen. Det kan også forekomme overtråkk motsatt vei, men dette er mye sjeldnere. Graden av forstuelse kan varierer fra en god strekk til total avrivning av leddbånd. Det er viktig å få avklart tidlig hva omfanget av skaden er. Våre kiropraktorer vil kunne henvise ut til bildediagnostikk ved behov, men ofte er det vanskelig å se om det er brist de første dagene grunnet hevelse i området. Ved lettere skader viser det seg at fysikalske teknikker utrolig god effekt.
Behandling vil i første omgang dreie som å få ned hevelse og beskytte for nye overtråkk. Tidligere har man brukt P.R.I.C.E konseptet som omfatter å både ise ned og holde i ro. Nyere forskning derimot promoterer en annen tilnærming:
PEACE & LOVE
Protect: unngå aktiviteter som gir smerte
Elevate: hold beinet høyt så mye som mulig for å få ned hevelse
Avoid Anit-inflammatories: unngå betennelsesdempende. Betennelse er kroppens måte å lege seg. Ved å hindre den kan man øke tilhelingstiden.
Compression: kompressjon viser seg å være effektivt å få ned hevelse
Education: få rett informasjon om hva som bør gjøres av en terapeut
Load: gradvis tilbake til vanlig belastning og trening
Optimism: tenk postivt. Ikke vær redd for å skaden - dette går bra!
Vascularization: gjør ting som øker blodomløp uten å forverre symptomer. Sykling eller roing kan være alternativ.
Exercise: Opptreningsøvelser med veiledning av en terapeut er viktig for å styrke vevet og forebygge gjentakelse
Akillesplager
Akillessenen er den største og sterkeste senen i kroppen vår. Den samler de to musklene på baksiden av leggen og fester dem til hælen. Vi kan skille mellom akillessenebetennelse og akillessenetendinose. I begge tilfeller vil senen være stiv, øm å ta på og mulig hoven. Ved betennelse dreier det seg om en akutt skade og symptomene vil om regel gi seg om noen få uker med rett behandling. Dersom smertene i senen har vart over lengre tid, dreier det seg om en tendinose eller langvarig slitasjetilstand på bakgrunn av overbelastning. Som oftest gjelder det løping eller hopping i større grad enn senens kapasitet. Risikofaktorer omfatter feilstilling i foten (over- eller underpronasjon), dårlig fottøy, hardt underlag, overvekt eller brå økning i treningsmengde. Akillessenen kan ryke dersom tilstanden foregår over tid og senen blir svekket.
Behandling for akillesplager innebærer å avlaste senen og gi den tid til å leges. Alternativ trening, eksentriske leggøvelser, massasjeteknikker, justering av ledd og evt trykkbølge er gode tiltak. Særlig ved delvis avrivning av senen vil avlastning være viktig i starten. Full avrivning er vanligst hos idrettsutøvere og krever operasjon.
Mortons nevrom
Er en godartet fortykkelse av nerven som går ut til tærne. Som oftest den som går ut mellom 2. og 3. eller 3. og 4. tå (1. er stortåa). Dette er forårsaket av mye trykk på tåballen. Det er flere kvinner enn menn som får dette, muligens grunnet bruk av høyere hæler. Andre risikofaktorer er høye fotbuer, skjev stortå, idretter med høy belastning på føttene og harde underlag. Symptomene oppleves som skarp, stikkende smerte ved belastning av tåballen og det kan gi nummenhet og prikking ut i tærne.
Behandling går ut på å løse opp i tåleddene og myke opp omkringliggende bløtvev. Ved behov kan vi henvise ut for tilpassede såler, injeksjoner eller vurdering for operasjon dersom det ikke lar seg løse ved mildere midler.
Isjiassmerter
Ved smerter nedover i beina, må vi alltid ta med isjias i beregningen. Disse smertene stammer fra påvirkning av nerveroten i korsryggen og vil som regel oppleves som brennende/ilende smerte i langs hele beinet og ut i foten. Symptomene vil faktisk ofte være verre i beinet enn i ryggen og vil derfor kunne misforstås som et problem fra ekstremiteten framfor rygg. Disse plagene vil være rimelig konstante uten særlig påvirking fra aktivitet, men vil bli verre ved hosting, nys eller når man går på do. Dersom man opplever slike plager, er det viktig å ta kontakt med en terapeut med erfaring på muskel-/skjelett. En kiropraktor vil kunne henvise til bilder og skrive kortvarig sykemeldig ved behov.
Behandling av isjias går ut på å avlaste nerveroten. Det må balanseres mellom lett aktivitet for å øke sirkulasjon, samtidig som man får nok hvile og avlastning av ryggen, helst liggende. La kroppen styre, de bevegelsene som kjennes bra, er bra. Å ise ned området kan også lindre. Les mer om denne tilstanden her.
Sliter du med plager i legg, ankel eller fot? Ta gjerne kontakt om du har spørsmål. Våre terapeuter har lang erfaring med alle slags muskel-/skjelettplager.