Skulder

Skuldersmerter er det tredje hyppigste muskel-/skjelettplagen etter nakke- og korsryggsmerter. Det er til enhver tid 1/4 av befolkningen som sliter med smerter i skulderen. Tidligere har vi hatt utallige spesifikke diagnoser på diverse plager i skulderen. Men forskningen har ikke kunnet underbygge at disse diagnosene har noe for seg. Leddet er svært sammensatt, det er mange strukturer som overlapper og påvirker hverandre, og disse kan være vanskelig å skille fra hverandre. Det viser seg ofte også at det ikke er 'skaden' som forklarer hele smertebildet. Psykososiale forhold (arbeids- eller hjemmemiljø), fysiske krav (fra arbeid eller trening) og andre underliggende sykdommer (diabetes, stoffskifte, hormonelle) kan spille en svært sentral rolle:

​

Grovt sett kan vi likevel sortere problemer i skulderen inn i tre kategorier:

​

• Nakkerelatert skuldersmerte (stråling fra nakken)

• Spesifikke skuldersmerter: traumatiske skader (brudd eller seneavrivning), instabilitet, frossen skulder (kapsulitt)

• Uspesifikke skuldersmerter: alt det andre

​

Skulder skader er kjent for å være langtekkelige å rehabilitere. De er avhengig av et godt samarbeid mellom behandler og pasient for å få best mulig framgang. Kombinasjon av fysikalske teknikker for å løse opp muskler og ledd og styrketrening på egenhånd gir de beste resultatene.

 

Uspesifikke skuldersmerter

De fleste pasienter som kommer til klinikken har plager som ikke helt kan henges på noen krok. Dette er på grunn av den underliggende anatomien til skulderen. Mange av testene terapeutene vår gjør kan gi et pekepin mot strukturen som er irritert, men det meste av informasjonen får vi gjennom en grundig pasienthistorie. Vi må forme oss et bilde av mennesket som sitter foran oss og hvilke utfordringer den står overfor. Sammenhengen mellom tidligere skader, underliggende sykdom, sosiale og arbeidsforhold utgjør en stor del av hvordan vi opplever og bearbeider smerte. I tillegg er det gjerne en utløsende faktor som fører til akutt overbelastning eller en brå økning i arbeidsmengde på kort tid.

​

Behandling av uspesifikke skuldersmerter er et sammarbeid mellom behandler og pasient. Fysikalske teknikker som mobiliserer og løser opp i leddet må kombineres med øvelser som styrker på hjemmebane. Likevel er forløpet på disse plagene ofte langvarige. Det er ikke uvanlig at en skulderplage kan vare i 3-9 måneder, og noen ganger lengre. Et av de største utfordringene på veien er å holde motivasjonen oppe til å stå løpet ut. Men belønningen er verdt innsatsen. Ved rutinemessig jobbing, vil funksjonen i skulderen kunne bli tilnæmet, om ikke like god som før.

 

Frossen skulder

Denne plagen kommer av en langvarig betennelsestilstad i leddkapselen rundt skulderleddet. Kapselen trekker seg sammen og man får svært begrenset beveglese i leddet, smerter i bestemte stillinger samt smerter om natten. Man vet lite om hvorfor det oppstår, og det er sjelden noen direkte årsakssammenheng. Som regel rammer det de over 50, kun på den ene siden og de fleste er kvinner. Andre risikofaktorere er: Diabetes, revmatisme, hypertyreose (høyt stoffskifte), Parkinsons sykdom, hjerte-/karsykdom og tidligere skader eller operasjoner som reduserer bevegeligheten i leddet.

​

Sykdommen er av langvarig art og kan deles inn i tre faser

• Fase 1: Smerter i stadig økende grad, 3-9mnd.

• Fase 2: Stivhet i stadig større grad, mens smertene minker, 4-6mnd

• Fase 3: Forbedring: smertene avtar men stivheten vedvarer 1-3mnd.

 

Frossen skulder er et av de få tilstandene hvor det vises til god virkning av ultralydveiledet kortisoninjeksjon. MEN, dette må gjøres på et tidlig stadium for å ha noen effekt, derfor er det viktig å få stilt diagnosen raskt. For å stille sikker diagnose, vil din behandler ta en grundig pasienthistorie og sannsynlig henvise til ultralyd diagnostikk. Våre terapeuter vil deretter skånsomt behandle området for å bevare så mye styrke og beveglighet som mulig. Trening bør alltid være innenfor smertegrensene med denne tilstanden. Selv om forløpet er langvarig, opp til 1,5år, så er prognosene gode. Omtrent 95% blir til slutt helt friske.

​

Akutte skader

Her snakker vi selvsagt om skader som oppstår på bakgrunn av et fall, vridning eller sammenstøt. I disse tilfellene er det en klar sammenheng i hendelsesforløpet. Det vil oppleves et eller flere av følgende symptomer: sterke smerter, hevelse, bloduttredelse og svært begrenset bevegelighet i leddet. Som regel vil disse pasientene måtte henvises direkte ut for bilder og/eller ta seg en tur til legevakt for behandling der.

​

De vanligste skulderskadene er:

• Brudd på kragebein

• Skulder ut av ledd

• Skade på AC-ledd (leddet mellom kragebein og skulderblad)

• Brudd i overarm

• Labrum skade (SLAP lesjon)

​

Våre kiropraktorer har henvisningsrett til både bildediagnostikk og spesialisthelsetjeneste på lik linje med fastlegen. De kan i tillegg foreskrive opp til 12 uker sykemelding ved behov.

​